Kolonihagevirksomheten har en 100 år lang historie i Norge.
Hagene skal bidra til bedre oppvekstvilkår for barn og økt livskvalitet for voksne i byer og tettbygde strøk. Hagene skal fremstå som grønne lunger og tilgjengelige parker. De skal oppleves som en viktig ressurs for lokalmiljøene.
Hagene skal bidra til bedre oppvekstvilkår for barn og økt livskvalitet for voksne i byer og tettbygde strøk. Hagene skal fremstå som grønne lunger og tilgjengelige parker. De skal oppleves som en viktig ressurs for lokalmiljøene.
Hyphen nr 70, juni 2020. Det internasjonale forbundets nyhetsbrev. Svensk oversettelse. Utdrag fra innholdsfortegnelsen:
Klikk bildet for å åpne PDF. 
Naturen tar byen tilbake.
Kan norske kommuner lære noe av storbyene i verden? I Norge tror vi at vi har så enormt mye natur å ta av. Derfor vinner økonomiske interesser som regel over natur i byggesaker i norske kommuner. Men i byene har naturen fått en ny renessanse, skriver Ragna Kronstad i Nationen. Dette innlegget sto på trykk i spalten Faglig Snakka i Nationen 11.10.18 for første gang. Link til Sabima der artikkelen er publisert. 
Fremmede arter - vi som kolonister kan gjøre en forskjell.
Rodeløkkens kolonihager inviterte til informasjonsmøte om svartelistede planter en varm kveld i mai. Ronny Berdinesen, tidligere planteskolekonsulent i Norsk Gartnerforbund, ga kolonistene bakgrunnshistorien for hvorfor vi har fått svartelister og hvordan man utarbeider disse. Svartelistene er hjemlet i forskriften om fremmede organismer hvis formål er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. Forskriften er rettet mot de profesjonelle som hagesentrene, men også vi som kolonister kan bidra, mente Berdinesen: • Spør ansatte i hagesenteret – de har informasjonsplikt om eventuell risiko for uheldige følger og hvilke forebyggende tiltak man bør iverksette. • Ikke kast hageavfall i naturen. • Følg med på www.artsbanken.no • Kjøp norskproduserte planter – unngå å få med importert jord. Særlig det siste punktet brant Berdinesen for. – Import av planter med jord er en risikosport, sa han. Den er full av fremmede frø og innsekter, og det var slik brunsneglen kom til landet. Hvorfor svartelistet Definisjonen på fremmede arter er alt som er registrert etter 1800. Når artsdatabanken vurderer plantene, ser de på to faktorer: Hvilken effekt har planten på norsk natur og hva er evnen til spredning. Summen av disse faktorene avgjør plassering av planten. Artsdatabanken har laget noen modeller hvor man også forsøker å se 50 til 100 år fremover i tid, planter som i dag ikke utgjør noen trussel kan gjøre det om 100 år. Vi har flere 100 «dørstokkarter» - insekter og planter som ikke overlever den norske vinteren – ennå, men som kan komme til å gjøre det i fremtiden. 
Faktaark
Vi har lagt ut en rekke faktaark (på engelsk) utgitt av COST (European Cooperation in Science and Technology). Klikk her for å se. 
Klikk på bildet for å se et TV-program fra NRK 1987. Fra Rodeløkka kolonihager, intervju med kolonister, og et innslag fra Etterstad parsellhager. 
Kolonihagen en foreldet idé? NRK TV 1963. 21 minutter.
Historisk interessant. Fortsatt aktuelt. 
|
Koronaviruset Norsk kolonihageforbund får en del spørsmål om vi har noen instrukser/mening om bruk av kolonihagene i koronasituasjonen. Forbundsstyret ber hagestyrene holde kontakt med sin kommune/krets og følge de råd som kommer derfra.
Link til artikkel i Vårt Oslo 11.august 2019
Restaurering
Bygninger, både store og små, krever vedlikehold, og noen ganger får man store restaureringsprosjekter. Klemetsaune kolonihage har en stort trønderlån som krevde restaurering. Arbeidet ble gjort i 2018. Før arbeidet startet ble det gjort en tilstandsvurdering (last ned her). Bildet viser uheldig utforming av nedløp som tilfører grunnmur og vegg mye fukt. 
Da restaureringsarbeidet var utført ble det skrevet rapport og dokumentasjon av arbeidet (last ned her).
29.juni 2018, forskning.no
Kurs om solenergi i Etterstad kolonihager i mai 2018 Streamet direkte fra ByKuben - Oslo senter for byøkologi. Link til to streaminger fra kurset: https://www.facebook.com/bykuben/videos/917293208438642/ https://www.facebook.com/bykuben/videos/917304811770815/ 
Dokumentarfilm om festivalen Hagelarm 2017. Klikk på bildet for å se filmen (20 min).
Click to set custom HTML
Innovative projects on Europe's allottments En interessant brosjyre om kolonihager i Europa, om utvikling, trender, regler. Og kanskje har den noen tips for den interesserte. Brosjyren ble utgitt av det internasjonale kolonihage-forbundet i november 2017. 
Tips om hager, dyrking, pollinering med mere.
En gruppe som kaller seg Nabolagshager arrangerer en mengde kurs om hageplanlegging og annet som kan være av interesser for kolonister i Oslo. Klikk her for å se aktuelle kurs 
Nasjonalbiblioteket har scannet et hefte utgitt av kolonihageforbundet i 1933. Heftet heter "Kolonihagesaken i Norge - Dens historie og betydning". Interessant! Det ligger mye annet spennende i Nasjonalbibliotekets arkiver, her er trefflisten etter søk på kolonihager. Linkene kan ikke åpnes fra utlandet. |
|
Det er stor interesse når det er ledige kolonihager i Oslo. På visning i Sogn kolonihager i juni kom det 300 personer for å se på 6 hytter. Nordre Aker Budstikke skrev om saken 19/6-17. Foto: Ann Kristin Fjeldheim.
|
|
Norsk kolonihageforbund Postboks 1247 Vika, 0110 Oslo. Org.nr. 971277661 |
|
Vi har ingen ansatte, og derfor ikke telefontjeneste. Send oss en epost eller bruk kontaktskjemaet.
E-post: forbundet@kolonihager.no Ventelister i Oslo:
kontakt Oslo krets av Norsk kolonihageforbund. |