Dag 4 har vært en oppsummeringsdag. Vi startet med oppsummering av gruppenes arbeid fra i går, vi gjengir ikke det her nå, men det har handlet mye om tilegning av kunnskap og kunnskapsformidling rundt økologi og bærekraftig drift. Dette er hovedtemaer nå og i kommende seminarer og møter.

Runrid Fox-Kaemper presenterte konklusjon på et fireårig prosjekt kalt COST Action: Urban allottments in Europe. Representanter fra mange land har jobbet sammen om prosjektet, og har publisert en bok og mye annet skriftlig materiale fra prosjektet, pr i dag på engelsk, men det skal oversettes til blant annet tysk og spansk. De norske deltakerne i prosjektet var Corinna S. Clewing fra Universitetet i Ås og professor Johan Barstad fra Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling. Prosjektets nettside er nå nedlagt, og  prosjektet avsluttet.
​https://www.cost.eu/actions/TU1201/ 

Så var det tid for å dele ut æresbevisninger i form av diplomer til kolonihager som har utmerket seg innen økologi, innovativ utvikling, eller sosiale prosjekter. Nederland var sterkt representert på alle områder. Det skal visstnok legges ut info om de forskjellige vinnerne på nettsidene til Office International, vi kommer tilbake til det når informasjonen er lagt ut.

Vi har samlet inn mye informasjon gjennom denne kongressen, og så snart det blir tid til å gå gjennom notater og brosjyrer vil vi legge ut tips og linker til temaer som er av interesse for oss.

I oppsummeringen fra dag 1 ble det skrevet at Danmark har en kolonihagelov. Det har de. Her er link til den:
https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2007/790​

I dag ble deltakerne delt inn i grupper, som igjen ble delt inn i undergrupper for å diskutere problemstillinger knyttet til temaet "Guideline for establishing a gardening advice system".
Deltakerne var på forskjellig nivå i kolonihage-hierarkiet, vi var representanter for en liten kolonihage, for regionale forbund og for nasjonale forbund, men vi fikk likevel en veldig konstruktiv workshop. Vår gruppe besto av folk fra Nederland, Belgia, Finland, Sveits, Tyskland, Østerrike og England. Ikke bare snakker vi fra forskjellig utgangspunkt, men kolonihagene er veldig forskjellige, - fra hager i Wien med toetasjes hus som kan bebos hele året, til småhager som ikke har hus, kun redskapsbod. På grunn av så forskjellig utgangspunkt valgte vi å lage en liste med ideer framfor å lage en komplett plan, slik oppgaven var. Det kom fram mange ideer og innspill for hvordan man kunne etablere/drive kunnskapsformidling, og hvordan dette skulle kommuniseres. Spørsmålene vi diskuterte var blant annet: Kommer informasjonen fram? Hvilke kanaler er effektive? Hvem er mottakeren? Er informasjonen oppdatert og kvalitativt god nok? Er gode råd over gjerdet gode nok, eller må vi utenfor hagen og innhente fagkunnskap? Er vi flinke nok til å bruke organisasjoner rundt oss? Følger vi med i tiden kunnskapsmessig/miljømessig? Klarer vi markedsføre en god profil (økologi, ikke plantegift) til nye kolonister, og til omverdenen?
Dette var noen av de mange spørsmålene vi diskuterte. Den største utfordringen for alle er: kommer informasjonen fram når den skal, og kommer den fram til de som er målgruppa?

Det så ikke ut til å være noen grense for høyden på hekken. Dette var en stor kolonihage, det var mange  gangveier, og parsellene var stort sett sperret for innsyn fra gangveien, det var enten høye tujalignende hekker som på bildet til venstre, eller gjerder der innsynet var sperret av en slags plastduk. Det var heldigvis ikke sånn overalt, og bildet over av parsellen med svømmebasseng ble tatt over gjerdet uten å spørre om tillatelse. Når vi snakket med noen beboere om at det virket ganske avvisende med høye hekker og låste porter, var de uenig i det, og fortalte at det var både sosialt og trivelig mellom naboer.  
Etter runden på parsellene gikk vi til restauranten, den er privatdrevet og ligger i kolonihagen, men er åpen for alle. Wienerschnitzel og apfelstrudel var blant de østerrikske spesialiteter som sto på menyen. ​

Internasjonal kolonihagekongress i Wien august 2016.
Dagens tema har handlet om økologi, vårt ansvar overfor kommende generasjoner, hvilken rolle kolonihagene kan ha med tanke på grønne lunger, dyrking, biologisk mangfold. Viviane Reding (se bilde), medlem av Europakommisjonen, hadde en engasjert hilsningstale, der hun blant annet snakket om minner fra sine besteforeldres kolonihage. Det var flere på talerstolen, men de mest interessante var Werner Heidemann fra Bundesverband Deutschen Gartenfreunde, Gerhard Bedlan fra Østerrike og Daniel Cazanove fra Frankrike. De fortalte om skolering, kurs og workshops med utgangspunkt i dyrking og bærekraft. Veldig interessant og inspirerende.

Her er noen linker vi har notert i løpet av dagen.
http://kleingarten-bund.de/de/publikationen/
http://www.iga-berlin-2017.de/
http://www.gartenfreunde-berlin.de/

​Gerhard Bedlands innlegg hadde tittelen: Educational measures for expert advisors regarding sustainability and responsible use of resources. Vi fant at han hadde en nettside: http://www.bedlan.at/ 

​Internasjonal kolonihagekongress i Wien august 2016.
"The expert advice of the future considering sustainability and responsibe resource management"
De fleste deltakerne er på plass, de første samtalene startet i dag, onsdag 17. august. Den offisielle åpningen med taler og stor bravur er i morgen, torsdag 18.august.
Det er deltakere fra mange land, og til sammen teller vi 338 navn på deltakerlista. Noen kjenner hverandre fra tidligere konferanser, noen er helt ferske i denne sammenhengen. Flere av deltakerne fra de nordiske landene har truffet hverandre tidligere.
​
Leder for den norske delegasjonen er Kjell Stapnes Johnsen, nestleder i kolonihageforbundet og kolonist i Bragernes kolonihager, Drammen. De øvrige norske deltakerne er Terje Melkeraaen, styremedlem i forbundet og kolonist i Vålen kolonihager i Stavanger, Anne Kathrine Ellila fra Rodeløkkens kolonihager, Lisbeth Natland fra Hjemmets  kolonihager, og Anne C. Eriksen fra Etterstad kolonihager, Oslo.
Under lunsjen i dag fortalte Kjell Stapnes at det i en del land finnes en lov om kolonihager, blant annet har Danmark det. Hva står i den loven? Hvordan klarte de å få kolonihager innfelt i lovtekst? Dette skal vi høre litt nærmere med danskene om i løpet av kongressen. Men først skal vi underholdes, arrangørene har lagt opp til båttur på Neusiedler See før middagen. Og som kjent kan det foregå mye viktig utenfor selve kongressalen, praten i korridorene er viktig, det kan vi sitere Nils Kjær på (Det lykkelig valg, 1913).

Bildet: Malou Weirich, generalsekretær i det internasjonale kolonihageforbundet, her sammen med nestleder i det norske kolonihageforbundet, Kjell Stapnes Johnsen.  

Programmet for konferansen