Kolonihagevirksomheten har en 100 år lang historie i Norge.
Hagene skal bidra til bedre oppvekstvilkår for barn og økt livskvalitet for voksne i byer og tettbygde strøk. Hagene skal fremstå som grønne lunger og tilgjengelige parker. De skal oppleves som en viktig ressurs for lokalmiljøene.
Hagene skal bidra til bedre oppvekstvilkår for barn og økt livskvalitet for voksne i byer og tettbygde strøk. Hagene skal fremstå som grønne lunger og tilgjengelige parker. De skal oppleves som en viktig ressurs for lokalmiljøene.
Internasjonale diplomer til norske kolonihager i 2021
Sogn hagekoloni og Solvang avdeling 5 har mottatt diplom fra Office International du Coin de Terre et des Jardins Familiaux, Norsk kolonihageforbunds internasjonale paraplyorganisasjon.
Innovative prosjekt: Sogn hagekoloni mottok utmerkelsen for deres arbeid med overvannshåndtering: «the exemplary engagement of their members in the storm water management project and so to help to meet our today’s challenges and to make their contribution to a sustainable development».
Du finner en nærmere beskrivelse av prosjektet: https://www.sognhagelab.no/
Det er første gang en norsk hage får utmerkelse for innovative prosjekt.
Økologisk hagebruk: Solvang avdeling 5 mottok utmerkelsen sammen med kolonistene Bjørn Johansson og Berit Hogstad for deres arbeid som birøktere og «the efforts made in order to practice an ecological gardening an care of their leisure garden site and their individual plots».
Forrige gang Norge fikk en diplom for økologisk hagebruk var i 2001, da tilfalt den Våland kolonihage i Stavanger.
Kolonihageforbundet ved leder og nestleder inviterte i oktober til lunsj på hotell Bristol for å overrekke diplomene. I lunsjen fikk vi også smake den prisbelønte honningen fra Johansson og Hogstad. I 2020 ble de norgesmestere i klassen honningdugg med honningen fra Solvang5.
Sogn hagekoloni og Solvang avdeling 5 har mottatt diplom fra Office International du Coin de Terre et des Jardins Familiaux, Norsk kolonihageforbunds internasjonale paraplyorganisasjon.
Innovative prosjekt: Sogn hagekoloni mottok utmerkelsen for deres arbeid med overvannshåndtering: «the exemplary engagement of their members in the storm water management project and so to help to meet our today’s challenges and to make their contribution to a sustainable development».
Du finner en nærmere beskrivelse av prosjektet: https://www.sognhagelab.no/
Det er første gang en norsk hage får utmerkelse for innovative prosjekt.
Økologisk hagebruk: Solvang avdeling 5 mottok utmerkelsen sammen med kolonistene Bjørn Johansson og Berit Hogstad for deres arbeid som birøktere og «the efforts made in order to practice an ecological gardening an care of their leisure garden site and their individual plots».
Forrige gang Norge fikk en diplom for økologisk hagebruk var i 2001, da tilfalt den Våland kolonihage i Stavanger.
Kolonihageforbundet ved leder og nestleder inviterte i oktober til lunsj på hotell Bristol for å overrekke diplomene. I lunsjen fikk vi også smake den prisbelønte honningen fra Johansson og Hogstad. I 2020 ble de norgesmestere i klassen honningdugg med honningen fra Solvang5.
Sogn Hagekoloni: Bente Mogård, Adriana Bertet, Line Barkved (NIVA). Fra Solvang avdeling 5: Birøkterne: Bjørn Johansson og Berit Hogstad, for styret: Anne Gjerdåker. Fra Norsk kolonihageforbund: styreleder Johnny Aasen og nestleder Anne Kathrine Ellila.
Norsk kolonihageforbund gratulerer Sogn og Solvang 5, og oppfordrer alle medlemshager om å sende inn informasjon om egne prosjekt til forbundsstyret. Norge har aldri fått diplom for "social activities" fra det internasjonale forbundet. Kanskje 2022 skal bli året for et gjennombrudd der?
Hyphen 74, joktober 2021
Det internasjonale forbundets nyhetsbrev. Otmar Halfmann fra det sveitsiske forbundet skriver i sin lederartikkel at vi må vri fokuset fra å være en fritidshage til en reorientering mot mer dyrking av grønnsaker, bær og frukt, og vise større åpenhet overfor besøkende. Heike Gerth-Wefers skriver om dilemmaet med lange ventelister og hager som ikke brukes. Publikasjonen inneholder også en større artikkel fra Belgia, samt artikler fra Tyskland og Danmark om de samme temaene. Alle vel verdt å lese. Klikk bildet for å åpne PDF. I det internasjonale forbundets arkiv finner du eldre nummer av Hyphen, og andre publikasjoner. 
Naturen tar byen tilbake.
Kan norske kommuner lære noe av storbyene i verden? I Norge tror vi at vi har så enormt mye natur å ta av. Derfor vinner økonomiske interesser som regel over natur i byggesaker i norske kommuner. Men i byene har naturen fått en ny renessanse, skriver Ragna Kronstad i Nationen. Dette innlegget sto på trykk i spalten Faglig Snakka i Nationen 11.10.18 for første gang. Link til Sabima der artikkelen er publisert. 
Fremmede arter - vi som kolonister kan gjøre en forskjell.
Rodeløkkens kolonihager inviterte til informasjonsmøte om svartelistede planter en varm kveld i mai. Ronny Berdinesen, tidligere planteskolekonsulent i Norsk Gartnerforbund, ga kolonistene bakgrunnshistorien for hvorfor vi har fått svartelister og hvordan man utarbeider disse. Svartelistene er hjemlet i forskriften om fremmede organismer hvis formål er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. Forskriften er rettet mot de profesjonelle som hagesentrene, men også vi som kolonister kan bidra, mente Berdinesen: • Spør ansatte i hagesenteret – de har informasjonsplikt om eventuell risiko for uheldige følger og hvilke forebyggende tiltak man bør iverksette. • Ikke kast hageavfall i naturen. • Følg med på www.artsbanken.no • Kjøp norskproduserte planter – unngå å få med importert jord. Særlig det siste punktet brant Berdinesen for. – Import av planter med jord er en risikosport, sa han. Den er full av fremmede frø og innsekter, og det var slik brunsneglen kom til landet. Hvorfor svartelistet Definisjonen på fremmede arter er alt som er registrert etter 1800. Når artsdatabanken vurderer plantene, ser de på to faktorer: Hvilken effekt har planten på norsk natur og hva er evnen til spredning. Summen av disse faktorene avgjør plassering av planten. Artsdatabanken har laget noen modeller hvor man også forsøker å se 50 til 100 år fremover i tid, planter som i dag ikke utgjør noen trussel kan gjøre det om 100 år. Vi har flere 100 «dørstokkarter» - insekter og planter som ikke overlever den norske vinteren – ennå, men som kan komme til å gjøre det i fremtiden. 
Faktaark
Vi har lagt ut en rekke faktaark (på engelsk) utgitt av COST (European Cooperation in Science and Technology). Klikk her for å se. 
Klikk på bildet for å se et TV-program fra NRK 1987. Fra Rodeløkka kolonihager, intervju med kolonister, og et innslag fra Etterstad parsellhager. 
Kolonihagen en foreldet idé? NRK TV 1963. 21 minutter.
Historisk interessant. Fortsatt aktuelt. 
|
Giftfrie hager
Forbundslederen har tatt en prat med en kolonist med hjerte for kompostering og giftfrie hager. Les her.
Link til artikkel i Vårt Oslo 11.august 2019
Restaurering
Bygninger, både store og små, krever vedlikehold, og noen ganger får man store restaureringsprosjekter. Klemetsaune kolonihage har en stort trønderlån som krevde restaurering. Arbeidet ble gjort i 2018. Før arbeidet startet ble det gjort en tilstandsvurdering (last ned her). Bildet viser uheldig utforming av nedløp som tilfører grunnmur og vegg mye fukt. 
Da restaureringsarbeidet var utført ble det skrevet rapport og dokumentasjon av arbeidet (last ned her).
29.juni 2018, forskning.no
Kurs om solenergi i Etterstad kolonihager i mai 2018 Streamet direkte fra ByKuben - Oslo senter for byøkologi. Link til to streaminger fra kurset: https://www.facebook.com/bykuben/videos/917293208438642/ https://www.facebook.com/bykuben/videos/917304811770815/ 
Dokumentarfilm om festivalen Hagelarm 2017. Klikk på bildet for å se filmen (20 min).
Click to set custom HTML
Innovative projects on Europe's allottments En interessant brosjyre om kolonihager i Europa, om utvikling, trender, regler. Og kanskje har den noen tips for den interesserte. Brosjyren ble utgitt av det internasjonale kolonihage-forbundet i november 2017. 
Tips om hager, dyrking, pollinering med mere.
En gruppe som kaller seg Nabolagshager arrangerer en mengde kurs om hageplanlegging og annet som kan være av interesser for kolonister i Oslo. Klikk her for å se aktuelle kurs 
Nasjonalbiblioteket har scannet et hefte utgitt av kolonihageforbundet i 1933. Heftet heter "Kolonihagesaken i Norge - Dens historie og betydning". Interessant! Det ligger mye annet spennende i Nasjonalbibliotekets arkiver, her er trefflisten etter søk på kolonihager. Linkene kan ikke åpnes fra utlandet. |
|
Det er stor interesse når det er ledige kolonihager i Oslo. På visning i Sogn kolonihager i juni kom det 300 personer for å se på 6 hytter. Nordre Aker Budstikke skrev om saken 19/6-17. Foto: Ann Kristin Fjeldheim.
|
|
Norsk kolonihageforbund Postboks 1247 Vika, 0110 Oslo. Org.nr. 971277661 |
|
Vi har ingen ansatte, og derfor ikke telefontjeneste. Send oss en epost eller bruk kontaktskjemaet.
E-post: forbundet@kolonihager.no Ventelister i Oslo:
kontakt Oslo krets av Norsk kolonihageforbund. |