Her er introduksjonen til noen av temaene det ble holdt foredrag om i Berlin:

Vi er på kongress i Berlin. Forrige kongress var i Wien i 2016. Det tyske forbundet (BKD) står som arrangør. De har fått nytt hovedkvarter i Neukölln i Berlin, en flott nybygget trebygning med forelesningssal, kontor og flere møterom. I første etasje er det kafe som er åpen for alle. Så hvis du er i Berlin må du legge turen innom BKD i Hermannstrasse 186. Vi kan uten forbehold anbefale maten. Trebygningen skiller seg ut, så den er lett å se.

I formiddag fikk vi omvisning i en utstilling som ble offisielt åpnet litt senere på dagen. Om kolonihager, biologisk mangfold og mye annet interessant. Anbefales. Utstillingen er (pr nå) ikke åpen alle dager, sjekk før du drar dit. Utstillingen er laget av BKD og har samme adresse (Hermannstrasse 186).

Det er et tett forelesningsprogram. Alle foredragene har veldig dyktige forelesere med stor fagkunnskap. Det er umulig å gjengi foredragene her, vi kan bare gi noen stikkord.

Allotment gardens for biodiversity - projecdt presentation av prosjektkoordinator Eva Foos.  https://bfu.de/
Eva Foos kunne blant annet fortelle oss at bestanden av flyvende insekter i Tyskland er redusert med 75% siden 1989, og at det er 60% færre virveldyr på jorda nå enn i 1970. Det er mange grunner til dette, en av dem er klimaforandringene, men også at dyrenes habitat er ødelagt eller utbygd, og innføring av invasive planter og dyr. Som en illustrasjon på hvorfor vi er avhengig av biologisk mangfold hentet hun en figur fra den østerisk nettsiden til WWF:

https://www.wwf.at/wirtschaft/unternehmenskooperationen/biodiversitaet-wirtschaft-braucht-biologische-vielfalt/

Målsettingen for prosjektet er opplysning, kommunikasjon og nettverksbygging. Prosjektet ønsker å øke oppmerksomheten om økologiske sammenhenger og motivere til å gjøre forandringer, blant annet gjennom mangfoldstankegang i planlegging av hagearbeidet. De henvender seg til hageforeninger og også til nybegynnere i hagearbeid, familier og ungdom.
På prosjektets nettside kan du lese mer, og melde deg på nyhetsbrev: https://kleingaerten-biologische-vielfalt.de/kleingaerten-biologische-vielfalt.de/

Det tyske forbundet (BKD) arrangerer webinarer og kurs. Alt er naturlig nok på tysk. Ta en titt her:
https://kleingarten-bund.de/veranstaltungen/seminare-webinare/

Programmet for kongressen er omfattende, med mange foredrag (alle på både tysk og engelsk).
Her er temaene:

• Allotment gardens for biodiversity – project presentation
• Urban forest gardens as a new, natural concept for allotment gardens
• Hidden Champions – Why tomatoes don‘t have to travel by air, but are better grown in the neighbourhood
• Development of sponge cities: What makes allotments ideal partners?
• Infill development of allotment gardens in growing cities
• Allotment garden parks will become relevant in the future
• Allotment gardens for biodiversity – state of research
• Hortisole – Kleingärtnerisch genutzte Böden im Kontext Klima- und Artenschutz
• Good friends: Terra Preta & biodiversity – What biochar, raised beds and biodiversity have to do with each other

12 land vil være representert på den internasjonale kolonihagekongressen i Berlin i august. Forbundsstyrene møtes for første gang på åtte år (det er kongress hvert 4.år, men på grunn av covid-pandemien ble kongressen i 2020 avlyst). 

The motto of the International Congress is “Allotments in Europe: Green for Everyone”.

Den første dagen av kongressen er forbeholdt det internasjonale forbundsstyret og styrelederne i de møtende land. Fra dag to er det foredrag, diskusjoner, besøk i en kolonihage mm. Vi legger ut informasjon her etter hver dag.

​Study session i Cambridge, England 14.-17. august 2023
Tema: Soil health
Deltakere: Representanter for de nasjonale forbundene i Belgia, Finland, Frankrike, Nederland, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland, og Østerrike.
Den første dagen var satt av til møter i styret i det internasjonale forbundet, og møte for styrelederne i alle de nasjonale deltakerlandene. De andre dagene var en blanding av foredrag og utflukter.

Temaene for foredragene var:
​Moving towards a peat-free compost on Allotments.
Allotment composting projects to improve soil health.
Improving flowers to help feed the world.
Soil Contamination on Allotments.
NAS Planners & Developers Service and Guidance.
​
Se korte sammendrag av foredragene nedenfor.

Moving towards a peat-free compost on Allotments
Foredraget handlet om torv og myr, og om det finnes alternativer til torv. Torv er stadig viktigere når klimaet blir våtere. Torv har viktige egenskaper for håndtering av overvann, myr er viktig habitat for mange arter, og nødvendig hvile- og spiseområder blant annet for trekkfugler og hekking. Verning av myrområder har i økende grad kommet opp som et tema, og spørsmålet nå er om vi har alternativer når bruk av torv som tilsetning i plantejord skal fases ut. Alternativene må være fornybare, tilgjengelige og  kortreiste.  Vi ble presentert for hvilke ingredienser man kunne tilføre jorda for å oppnå dette, her foregår det fortsatt mye forskning. Et viktig spørsmål er også om markedet kan dekke etterspørselen når torvfri jord blir faset ut til forbrukere (i England fra 2024, i Norge antatt 2025. Salg til profesjonelle skal fases ut i England fra 2027, i Norge ønskes utfasing innen 2030). Sphagnum brukes i dag noen steder som en erstatning for torv, dette er en torvmose som vokser på myr (og som blir torv om tusen år). Torvmosen fanger karbon og drar den med seg ned i myra. Da er det lurt å ikke grave den opp igjen. Vår foredragsholder sa at et 15cm tykt lag torvmose inneholder mer karbon pr hektar enn en tropisk regnskog. For at sphagnum skal være et bærekraftig alternativ må den være dyrket fram industrielt, det forskes en del på dette, og også på forskjellige typer bark og vedfibre. Ull, kaffegrut, mineraler, leire, mudder, og bregner var også nevnt, men pr i dag er ikke dette aktuelle alternativ i profesjonell sammenheng. Foredragsholderen, Catherine Dawson, er tilknyttet Melcourt, som er et firma som blant annet selger torvfri såjord.
På nettsidene til SABIMA er det mye info om blant annet myr og torv: https://www.sabima.no/
 
Allotment composting projects to improve soil health.
Dette foredraget var om kompost og jordforbedring. For mange kolonister er  kompostering et kjent tema. Egen kompost er et veldig godt alternativ til å kjøpe jord. Dødt plantemateriale og grønnsaksavfall bidrar til sunn jord med levende mikrober. Det ble sagt at en teskje av topplaget i jord inneholder en million mikrober og nærmere ti tusen arter nematoder, insekter, planterøtter og annet mikrober. Det ble også sagt at karbonnivået i økologisk jord i en parsellhage er 250% høyere  enn i konvensjonell hagebruksjord/dyrkbar jord. Effktiv karbonfangst, med andre ord. Videre i foredraget fikk vi se eksempler på hvordan en parsellhage hadde fått i gang felles kompostering.
Det er link til et foredrag på Zoom på nettsidene til NAS her: https://www.nsalg.org.uk/news/a-composting-lunch-with-rod-weston-webinar/   
 
Improving flowers to help feed the world.
En forsker ved University of Cambridge, Hamish Symington, innviet oss i forskning knyttet til pollinering. Temaet var «Improving flowers to help feed the world». Undertemaer var blant annet vindpollinering, insektpollingering, plantenes farger, målrettet samling og spredning av pollen, testing av respons og effektivitet hos humler, nedgang i forekomsten av pollinatorer, og globale utfordringer. Han forsket på om vi kan utvikle plantene slik at de lokker til seg insektene på en mer effektiv måte, han viste blant annet forskningsresultater som var gjort i tidkrevende prosjekt i felt. Spennende og interessant. Det er utrolig mange detaljer som spiller inn for en effektiv pollinering. Foredragsholderen satt ikke bare i et laboratorium og forsket, han var også en av lederne i Burnside & Vinery Allotment gardens, som vi fikk besøke. Dette var to store parsellhager som var slått sammen. De har ikke hytter på parsellene i England, parsellene er kun ment for dyrking.
Her er det info om Hamish Symington og hans arbeid ved University of Cambridge: https://www.plantsci.cam.ac.uk/directory/hamish-symington
 
Soil Contamination on Allotments.
Sarah Owen-Hughes, forsker, hadde forurenset jord som tema for sitt foredrag. Her var det også snakk om mikrober og sunn jord, og hvem som var forurenserne. Flere parsellhager er opprettet på det som en gang i tiden har vært brukt som søppelfyllinger. Der kan det dukke opp mye, det være seg glass, tungmetaller, olje og annet. I Norge er det også kolonihager som er anlagt på tidligere søppelfyllinger, riktignok med solide lag meg jord over. Det er mulig å måle om jorda er forurenset. Vi kan også gjøre noe selv for å rense jorda, gjennom målrettet planting.
Nettside University of York:  https://www.york.ac.uk/research/
 
NAS Planners & Developers Service and Guidance
NAS = The National Allotment Society. Foredraget var lagt opp som en samtale mellom Liz Bunting (tilstede) og Deborah Brun (via zoom). De  mente at byutviklere ikke hadde vært særlig opptatt av å koble grøntområder og miljø når det gjaldt byutvikling. Utbyggerne er mest opptatt av prosjektenes lønnsomhet, å skape verdier for aksjonærene.  Det har kommet, og kommer fortsatt, reguleringer, de nevnte spesielt SEEA (United Nations System of Econimic and Enviromental Accounting). Dette er en måte å lage kalkyler for verdien av miljø når et boligprosjekt planlegges. Her er det mange faktorer som spiller inn. Vi ble introdusert for begrepet Biodiversity Net Gain (BNG). Dette er begrep som utviklerne må forholde seg til.
Mer info på nettsiden https://seea.un.org/
The National Allotment Society (NAS) i England har gitt ut en brosjyre: 21st Century Allotments in New Developments. Vi fikk presentert et prosjekt under planlegging, og ble forklart hvordan NAS jobbet for å få inn parsellhager i boligmiljøet. Brosjyren kan lastes ned herfra: https://www.nsalg.org.uk/21st-century-allotments-in-new-developments/
​

Dag 4 har vært en oppsummeringsdag. Vi startet med oppsummering av gruppenes arbeid fra i går, vi gjengir ikke det her nå, men det har handlet mye om tilegning av kunnskap og kunnskapsformidling rundt økologi og bærekraftig drift. Dette er hovedtemaer nå og i kommende seminarer og møter.

Runrid Fox-Kaemper presenterte konklusjon på et fireårig prosjekt kalt COST Action: Urban allottments in Europe. Representanter fra mange land har jobbet sammen om prosjektet, og har publisert en bok og mye annet skriftlig materiale fra prosjektet, pr i dag på engelsk, men det skal oversettes til blant annet tysk og spansk. De norske deltakerne i prosjektet var Corinna S. Clewing fra Universitetet i Ås og professor Johan Barstad fra Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling. Prosjektets nettside er nå nedlagt, og  prosjektet avsluttet.
​https://www.cost.eu/actions/TU1201/ 

Så var det tid for å dele ut æresbevisninger i form av diplomer til kolonihager som har utmerket seg innen økologi, innovativ utvikling, eller sosiale prosjekter. Nederland var sterkt representert på alle områder. Det skal visstnok legges ut info om de forskjellige vinnerne på nettsidene til Office International, vi kommer tilbake til det når informasjonen er lagt ut.

Vi har samlet inn mye informasjon gjennom denne kongressen, og så snart det blir tid til å gå gjennom notater og brosjyrer vil vi legge ut tips og linker til temaer som er av interesse for oss.

I oppsummeringen fra dag 1 ble det skrevet at Danmark har en kolonihagelov. Det har de. Her er link til den:
https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2007/790​

I dag ble deltakerne delt inn i grupper, som igjen ble delt inn i undergrupper for å diskutere problemstillinger knyttet til temaet "Guideline for establishing a gardening advice system".
Deltakerne var på forskjellig nivå i kolonihage-hierarkiet, vi var representanter for en liten kolonihage, for regionale forbund og for nasjonale forbund, men vi fikk likevel en veldig konstruktiv workshop. Vår gruppe besto av folk fra Nederland, Belgia, Finland, Sveits, Tyskland, Østerrike og England. Ikke bare snakker vi fra forskjellig utgangspunkt, men kolonihagene er veldig forskjellige, - fra hager i Wien med toetasjes hus som kan bebos hele året, til småhager som ikke har hus, kun redskapsbod. På grunn av så forskjellig utgangspunkt valgte vi å lage en liste med ideer framfor å lage en komplett plan, slik oppgaven var. Det kom fram mange ideer og innspill for hvordan man kunne etablere/drive kunnskapsformidling, og hvordan dette skulle kommuniseres. Spørsmålene vi diskuterte var blant annet: Kommer informasjonen fram? Hvilke kanaler er effektive? Hvem er mottakeren? Er informasjonen oppdatert og kvalitativt god nok? Er gode råd over gjerdet gode nok, eller må vi utenfor hagen og innhente fagkunnskap? Er vi flinke nok til å bruke organisasjoner rundt oss? Følger vi med i tiden kunnskapsmessig/miljømessig? Klarer vi markedsføre en god profil (økologi, ikke plantegift) til nye kolonister, og til omverdenen?
Dette var noen av de mange spørsmålene vi diskuterte. Den største utfordringen for alle er: kommer informasjonen fram når den skal, og kommer den fram til de som er målgruppa?

Det så ikke ut til å være noen grense for høyden på hekken. Dette var en stor kolonihage, det var mange  gangveier, og parsellene var stort sett sperret for innsyn fra gangveien, det var enten høye tujalignende hekker som på bildet til venstre, eller gjerder der innsynet var sperret av en slags plastduk. Det var heldigvis ikke sånn overalt, og bildet over av parsellen med svømmebasseng ble tatt over gjerdet uten å spørre om tillatelse. Når vi snakket med noen beboere om at det virket ganske avvisende med høye hekker og låste porter, var de uenig i det, og fortalte at det var både sosialt og trivelig mellom naboer.  
Etter runden på parsellene gikk vi til restauranten, den er privatdrevet og ligger i kolonihagen, men er åpen for alle. Wienerschnitzel og apfelstrudel var blant de østerrikske spesialiteter som sto på menyen. ​

Internasjonal kolonihagekongress i Wien august 2016.
Dagens tema har handlet om økologi, vårt ansvar overfor kommende generasjoner, hvilken rolle kolonihagene kan ha med tanke på grønne lunger, dyrking, biologisk mangfold. Viviane Reding (se bilde), medlem av Europakommisjonen, hadde en engasjert hilsningstale, der hun blant annet snakket om minner fra sine besteforeldres kolonihage. Det var flere på talerstolen, men de mest interessante var Werner Heidemann fra Bundesverband Deutschen Gartenfreunde, Gerhard Bedlan fra Østerrike og Daniel Cazanove fra Frankrike. De fortalte om skolering, kurs og workshops med utgangspunkt i dyrking og bærekraft. Veldig interessant og inspirerende.

Her er noen linker vi har notert i løpet av dagen.
http://kleingarten-bund.de/de/publikationen/
http://www.iga-berlin-2017.de/
http://www.gartenfreunde-berlin.de/

​Gerhard Bedlands innlegg hadde tittelen: Educational measures for expert advisors regarding sustainability and responsible use of resources. Vi fant at han hadde en nettside: http://www.bedlan.at/ 

​Internasjonal kolonihagekongress i Wien august 2016.
"The expert advice of the future considering sustainability and responsibe resource management"
De fleste deltakerne er på plass, de første samtalene startet i dag, onsdag 17. august. Den offisielle åpningen med taler og stor bravur er i morgen, torsdag 18.august.
Det er deltakere fra mange land, og til sammen teller vi 338 navn på deltakerlista. Noen kjenner hverandre fra tidligere konferanser, noen er helt ferske i denne sammenhengen. Flere av deltakerne fra de nordiske landene har truffet hverandre tidligere.
​
Leder for den norske delegasjonen er Kjell Stapnes Johnsen, nestleder i kolonihageforbundet og kolonist i Bragernes kolonihager, Drammen. De øvrige norske deltakerne er Terje Melkeraaen, styremedlem i forbundet og kolonist i Vålen kolonihager i Stavanger, Anne Kathrine Ellila fra Rodeløkkens kolonihager, Lisbeth Natland fra Hjemmets  kolonihager, og Anne C. Eriksen fra Etterstad kolonihager, Oslo.
Under lunsjen i dag fortalte Kjell Stapnes at det i en del land finnes en lov om kolonihager, blant annet har Danmark det. Hva står i den loven? Hvordan klarte de å få kolonihager innfelt i lovtekst? Dette skal vi høre litt nærmere med danskene om i løpet av kongressen. Men først skal vi underholdes, arrangørene har lagt opp til båttur på Neusiedler See før middagen. Og som kjent kan det foregå mye viktig utenfor selve kongressalen, praten i korridorene er viktig, det kan vi sitere Nils Kjær på (Det lykkelig valg, 1913).

Bildet: Malou Weirich, generalsekretær i det internasjonale kolonihageforbundet, her sammen med nestleder i det norske kolonihageforbundet, Kjell Stapnes Johnsen.  

Programmet for konferansen