Ressurser:

Vi har samlet noen lenker og artikler til inspirasjon og kunnskap, og mottar gjerne innspill til saker vi kan legge ut her.


En sjelden skapning -  første registrerte funn på 100 år

Forbundsstyrets kasserer er en ivrig insektfotograf, og i juli 2024 tok hun et bilde av en ukjent tege. Insektforsker Frode Ødegaard, NTNU,  reiste til Etterstad kolonihager i Oslo for å sjekke tegen. Etter å ha DNA-testet den kunne han  melde dette var en tege ved navnet Deraeocoris ruber. Siste registrerte observasjon var i 1925! Altså nesten hundre år siden! Det ble funnet tre eksemplarer i Etterstad kolonihage. Hurra, den lever!


Det er flere undersøkelser som viser at artsmangfoldet i kolonihager er mye større enn i parker. 


La oss fortsette å gi insektene gode leveforhold ved å sørge for at de får usprøytet god nektar fra alle de gode plantene de liker.  Og registrer funn i artsobservasjoner.no.  

Bilde av en sjelden tege.

Foto: Anne C. Eriksen. CC BY 4.0.

Overvannshåndtering i Sogn Hagekoloni- kartbasert spørreundersøkelse om overvann og blågrønne løsninger.​

Image description
Barkkved, L.J., Seifert-Dähnn & Langaas, S. (2018) Overvannshåndtering i Sogn Hagekoloni- kartbasert spørreundersøkelse om overvann og blågrønne løsninger. NIVA – rapport nr. 6522. NIVA.
 Denne rapporten beskriver en digital kartbasert spørreundersøkelse om overvannshåndtering i Sogn Hagekoloni i Oslo. Undersøkelsen ble gjennomført sommer-høst 2017 innen forskningsprosjektet i Response (2015-18), som handler om bruk av digitale metoder og såkalt crowdsourcing i urban miljøforskning og beslutningstaking. Crowdsourcing er involvering av en større mengde folk («en crowd») for å løse en oppgave, ofte gjennom bidrag av observasjoner og/eller innspill og idéer. Undersøkelsen rettet seg mot hagekolonistene i Sogn Hagekoloni og fokuserte på regnvann/overvann i hagekolonien; hvor eventuelle problemområder og utfordringer befinner seg, og muligheter for å gjøre disse om til muligheter for grønne tiltak. Undersøkelsen innhold også spørsmål om hva hagekolonistene synes er viktig og motiverende for å bidra i overvannshåndtering. For å samle inn bidrag av observasjoner, oppfatninger og ble idéer det digitale verktøyet Maptionnaire brukt. Resultatene fra undersøkelsen anses som relevante for fremtidige tiltaksinnsatser knyttet til overvann og relatert utvikling i kolonihagen.
Artikkelen kan finnes her: https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/2486099

Image description
Faktaark
Vi har lagt ut en rekke faktaark (på engelsk) utgitt av COST (European Cooperation in Science and Technology).
​ Klikk her for å se.
Image description

I 2019 skrev Tom Ovlien et dokument om overvannsproblematikk og forebygging. Han skriver om hvordan kolonihagene kan fange, forsinke og forebygge flomveier, og hva hver enkelt parsell-leier kan gjøre. Tom Ovlien er kolonist på Solvang avd.2 i Oslo.

Klikk på figuren med de tre punktene og last ned en to-siders PDF med gode og enkle tips. Anbefales!


Sogn hagekoloni har også jobbet mye med overvannsproblematikk, se nettside om deres arbeid her.

Bilde fra Sogn kolonihage

Avisa Oslo har også skrevet om hvordan Sogn hagekoloni takler styrtregn og flom. Foto: Leidolv Magelssen.

Fremmede arter

Illustrasjonsbilde av noen fremmede plantearter

På nettsidene til Artsdatabanken ligger oversikt over rødlistede og fremmede arter.
Miljødirektoratet ønsker din hjelp til å kartlegge utbredelsen av fremmede arter.

Kolonihagene – et annerledes samfunn

Bilde av forsiden på en masteroppgave om kolonihager

Storhohn G. (2010) Kolonihagene – et annerledes samfunn. (Masteroppgave) Universitetet i Stavanger ved det Samfunnsvitenskapelige Fakultet 

Masteroppgavens undersøkelse viser at kolonihagene er et annerledes samfunn, som både kompletterer og utfordrer storsamfunnet og samtidskulturen. Som fenomen er kolonihagene i dag et levende kulturminne og samtidig et bilde på kulturelle trekk i samtida. Kolonihagene representerer for menneskene i byene et sted hvor man kan oppleve et annerledes samfunn med rurale karakteristika basert på førmoderne verdier. For kolonistene er kolonihagene også̊ et fristed, en utfordring og en mulighet til å oppleve fellesskap, arbeide med jorda. 

Masteroppgaven er tilgjengelig for nedlasting her.



En artikkel, basert på masteroppgaven og andre kilder, om kolonihager generelt, og i Stavanger spesielt: https://norge.sandalsand.net/kolonihager-i-norge/

Her finner du også videoer fra de fire kolonihagene i Stavanger.

Kolonihagehistorie

Arkivbilde fra Arbeiderbevegelsens arkiv

"Kolonihager og parseller skulle gi arbeidere i byene muligheten
til å dyrke sin egen mat."
Artikkel i bladet Fri Fagbevegelse, mai 2020.
Bildet er fra Arbeiderbevegelsens arkiv.

Image description

Heftet er utgitt i 1933.
Kan leses fra Nasjonalbibliotekets nettsider.

Det finnes en rekke publikasjoner om kolonihager på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Her et resultatet av et søk etter bøker med søkeord "kolonihage"

Kjenn din snegle

Kolonihageforbundet intervjuet Petter Bøckman, Naturhistorisk museum - 2017 - YouTube

Image description

Urban allotment gardens in Europe​

Image description

Bell, S., Foz-Kamper, R., Keshavarz, N. et al. (2016) Urban allotment gardens in Europe. New York: Routledge. 

Boken beskriver kolonihagebevegelsen og endringer som skjer i dag i ulike land i Europa. 


Boken kan lastes ned som PDF





Grønnsaker og tilhørighet: parsellhager gir sunn mat og trivsel. ​

Illustrasjonsbilde til artikkel fra NIBIO

Elter, S. & Veen, E. (2018) Grønnsaker og tilhørighet: parsellhager gir sunn mat og trivsel. Nibio Pop (4)13.

I en tidsskriftsartikkel dokumenterer forfatterne at parsellhager er ettertraktet av mange. Her får dyrkere ‘dobbelt’ utbytte av hagen sin i form av fersk frukt og grønt, og sosialt fellesskap. Det vises at de minst ressurssterke dyrkerne er de som profiterer mest.

Lenke til artikkelen

Fact sheets Urban Gardens in Europe, utgitt av COST


Urbant landbruk – for alle og overalt ​

Image description

Elter,S. (2016) Urbant landbruk – for alle og overalt Nibio Pop (2)26

Artikkeln viser til forskere i det europeiske COST-nettverket «Urban Agriculture Europe» har utviklet et felles begrepsapparat som grunnlag for politikkutforming. Her er urbant landbruk er definert i henhold til seks dimensjoner, og delt inn i de to hovedtypene urban gårdsdrift som næring, og urban hagedyrking med liten eller ingen økonomisk betydning. Mangfoldet som 14 undertyper av urbant landbruk representerer, gjør det til en arena for mange politikkfelt. Artikkelen viser videre at for å kunne nytte det urbane landbrukets potensiale for økonomiske, sosiale, miljø- og helsemessige gevinster fullt ut, bør politikkfeltene fordele hovedansvaret for ulike typer urbant landbruk seg imellom.

Artikkelen kan leses her: https://www.nibio.no/tema/mat/urbant-landbruk

Giftfrie hager

– en prat med Per Stray

Ibilde av Per Stray

Dyrking uten plantevernmidler er et viktig anliggende både nasjonalt og internasjonalt. Det er jo fristende å bruke gift på ugress, men man kan komme langt med forebyggende arbeid. En som prøver å etterleve dette er min nabo i kolonihagen, som har et stort mangfold av planter, og kanskje også Solvangs flotteste hage. Per har mye kunnskap og erfaring med økologisk dyrking. Han er tredjegenerasjons gartner og vokste selv opp i en stor hage. Allerede som barn hadde han en hageflekk hvor han dyrket sine egne grønnsaker.


Per begynte i gartnerlære allerede som 16 åring og avsluttet utdannelsen ved Statens gartnerskole Heltnes i Ulvik i Hardanger. I dag er han blant annet ansvarlig for hagen til den amerikanske ambassadøren i Oslo.


Hans tanker om økologisk hagedrift synes jeg er viktige og blir gjengitt nedenfor, slik at flere kan dra nytte av disse prinsippene.


Per ble tidlig oppmerksom på hvilken stor skade sprøytemidler gjør og hvordan giften forstyrrer balansen i naturen. Gift kan være effektivt, men den dreper alltid mer enn man planlegger for. Du risikerer å drepe alle nyttedyrene som ellers kunne holdt skadedyrene i sjakk, og du kan miste pollinatorene dine slik at buskene blir stående uten bær, og på den måten får man en fattigere hage. Han sier det gjelder å spille på lag med naturen, slik at hagen blir en del av det naturlige kretsløp. For mye avfall kastes og kjøres ut av hagen i stedet for at det brukes i hagen og i komposten, og det er jo ikke så smart å kvitte seg med hagens egne ressurser. 

Per mener god kompostering er viktig for å skape en velfungerende hage. Ved å dyrke planter med kompost får man motstandsdyktige planter. I så måte er næringsrik kompost helt avgjørende. En kompost binge fylles med hageavfall som gress, kvister, greiner, planter fruktrester, kaffegrut og te. Det kan være smart å skaffe seg en kompostkvern. I tillegg kan man også legge til matavfall som eggeskall etc. for å styrke næringsinnholdet, men  da trengs det en isolert kompostbeholder. 

Kunnskap om planter er viktig. Plantene valurt og brennesle er svært næringsrike og kan f. eks brukes til grønngjødsel, spesielt på sensommeren. Konkret betyr det at bladene høstes og legges i en vanndunk for å råtne. Plantene er rike på kalium og egner seg derfor godt i vekstprosessen.


De aller fleste blomsterplanter er avhengige av pollinering for utvikle frø, og mange av grønnsakene vi spiser, eksisterer takket være bier og andre pollinerende insekter. Vi må derfor sørge for en beplantning som sørger for at insekter som f. eks bier eller humler søker etter mat på blomster og får med seg pollen. Når biene flyr videre for å lete etter nektar og mat blir pollen spredd videre til andre planter. Det er en rekke ulike blomster som tiltrekker seg slike insekter med sin duft, farge og smak. 

Biene trives i en vill eng med et mangfold av blomster. Mangfoldet sørger selv for at skadedyr på planter blir bekjempet. Sommerfuglbusker og Makedoniarødknapp er eksempler på planter som er spesielt egnet.

Insektene trenger også å hvile seg etter lange dager i hagen. Det er derfor hensiktsmessig at de har krypinn som er tilgjengelige for dem. Det vi kaller insektshotel egner seg godt til dette. Når det gjelder utformingen av disse er det bare fantasien som setter grenser.



Per Stray ble intervjuet av Johnny Aasen, Solvang 2

Image description
Illustrasjonsbilde fra Sabima

Kan norske kommuner lære noe av storbyene i verden? I Norge tror vi at vi har så enormt mye natur å ta av. Derfor vinner økonomiske interesser som regel over natur i byggesaker i norske kommuner. Men i byene har naturen fått en ny renessanse, skriver Ragna Kronstad i Nationen.

Illustrasjonsbilde Sabima

Hvordan vi steller i hagen og hvilke planter vi bruker har stor påvirkning på naturen. Lag en miljøvennlig hage uten fremmede arter, med torvfri jord og masse planter for humlene!