Moving towards a peat-free compost on Allotments Foredraget handlet om torv og myr, og om det finnes alternativer til torv. Torv er stadig viktigere når klimaet blir våtere. Torv har viktige egenskaper for håndtering av overvann, myr er viktig habitat for mange arter, og nødvendig hvile- og spiseområder blant annet for trekkfugler og hekking. Verning av myrområder har i økende grad kommet opp som et tema, og spørsmålet nå er om vi har alternativer når bruk av torv som tilsetning i plantejord skal fases ut. Alternativene må være fornybare, tilgjengelige og kortreiste. Vi ble presentert for hvilke ingredienser man kunne tilføre jorda for å oppnå dette, her foregår det fortsatt mye forskning. Et viktig spørsmål er også om markedet kan dekke etterspørselen når torvfri jord blir faset ut til forbrukere (i England fra 2024, i Norge antatt 2025. Salg til profesjonelle skal fases ut i England fra 2027, i Norge ønskes utfasing innen 2030). Sphagnum brukes i dag noen steder som en erstatning for torv, dette er en torvmose som vokser på myr (og som blir torv om tusen år). Torvmosen fanger karbon og drar den med seg ned i myra. Da er det lurt å ikke grave den opp igjen. Vår foredragsholder sa at et 15cm tykt lag torvmose inneholder mer karbon pr hektar enn en tropisk regnskog. For at sphagnum skal være et bærekraftig alternativ må den være dyrket fram industrielt, det forskes en del på dette, og også på forskjellige typer bark og vedfibre. Ull, kaffegrut, mineraler, leire, mudder, og bregner var også nevnt, men pr i dag er ikke dette aktuelle alternativ i profesjonell sammenheng. Foredragsholderen, Catherine Dawson, er tilknyttet Melcourt, som er et firma som blant annet selger torvfri såjord.
På nettsidene til SABIMA er det mye info om blant annet myr og torv:
https://www.sabima.no/ Allotment composting projects to improve soil health.Dette foredraget var om kompost og jordforbedring. For mange kolonister er kompostering et kjent tema. Egen kompost er et veldig godt alternativ til å kjøpe jord. Dødt plantemateriale og grønnsaksavfall bidrar til sunn jord med levende mikrober. Det ble sagt at en teskje av topplaget i jord inneholder en million mikrober og nærmere ti tusen arter nematoder, insekter, planterøtter og annet mikrober. Det ble også sagt at karbonnivået i økologisk jord i en parsellhage er 250% høyere enn i konvensjonell hagebruksjord/dyrkbar jord. Effktiv karbonfangst, med andre ord. Videre i foredraget fikk vi se eksempler på hvordan en parsellhage hadde fått i gang felles kompostering.
Det er link til et foredrag på Zoom på nettsidene til NAS her:
https://www.nsalg.org.uk/news/a-composting-lunch-with-rod-weston-webinar/ Improving flowers to help feed the world.En forsker ved University of Cambridge, Hamish Symington, innviet oss i forskning knyttet til pollinering. Temaet var «Improving flowers to help feed the world». Undertemaer var blant annet vindpollinering, insektpollingering, plantenes farger, målrettet samling og spredning av pollen, testing av respons og effektivitet hos humler, nedgang i forekomsten av pollinatorer, og globale utfordringer. Han forsket på om vi kan utvikle plantene slik at de lokker til seg insektene på en mer effektiv måte, han viste blant annet forskningsresultater som var gjort i tidkrevende prosjekt i felt. Spennende og interessant. Det er utrolig mange detaljer som spiller inn for en effektiv pollinering. Foredragsholderen satt ikke bare i et laboratorium og forsket, han var også en av lederne i Burnside & Vinery Allotment gardens, som vi fikk besøke. Dette var to store parsellhager som var slått sammen. De har ikke hytter på parsellene i England, parsellene er kun ment for dyrking.
Her er det info om Hamish Symington og hans arbeid ved University of Cambridge:
https://www.plantsci.cam.ac.uk/directory/hamish-symington Soil Contamination on Allotments.Sarah Owen-Hughes, forsker, hadde forurenset jord som tema for sitt foredrag. Her var det også snakk om mikrober og sunn jord, og hvem som var forurenserne. Flere parsellhager er opprettet på det som en gang i tiden har vært brukt som søppelfyllinger. Der kan det dukke opp mye, det være seg glass, tungmetaller, olje og annet. I Norge er det også kolonihager som er anlagt på tidligere søppelfyllinger, riktignok med solide lag meg jord over. Det er mulig å måle om jorda er forurenset. Vi kan også gjøre noe selv for å rense jorda, gjennom målrettet planting.
Nettside University of York:
https://www.york.ac.uk/research/ NAS Planners & Developers Service and GuidanceNAS = The National Allotment Society. Foredraget var lagt opp som en samtale mellom Liz Bunting (tilstede) og Deborah Brun (via zoom). De mente at byutviklere ikke hadde vært særlig opptatt av å koble grøntområder og miljø når det gjaldt byutvikling. Utbyggerne er mest opptatt av prosjektenes lønnsomhet, å skape verdier for aksjonærene. Det har kommet, og kommer fortsatt, reguleringer, de nevnte spesielt SEEA (United Nations System of Econimic and Enviromental Accounting). Dette er en måte å lage kalkyler for verdien av miljø når et boligprosjekt planlegges. Her er det mange faktorer som spiller inn. Vi ble introdusert for begrepet Biodiversity Net Gain (BNG). Dette er begrep som utviklerne må forholde seg til.
Mer info på nettsiden
https://seea.un.org/The National Allotment Society (NAS) i England har gitt ut en brosjyre: 21st Century Allotments in New Developments. Vi fikk presentert et prosjekt under planlegging, og ble forklart hvordan NAS jobbet for å få inn parsellhager i boligmiljøet. Brosjyren kan lastes ned herfra:
https://www.nsalg.org.uk/21st-century-allotments-in-new-developments/
